
![]() Årets 3 første utstillinger er halt i land. Først på programmet stod vår egen utstilling i Pingvinhallen. Jeg hadde meldt på Ani for å støtte klubben, men hadde jo håpet på et BIR, så vi kunne delta i gruppen, men denne gangen var det ikke vår tur, og gutten måtte nøye seg med den hvite og grønne sløyfa denne gangen. Flinke lille gutten min, han gjorde i alle fall sitt beste. <3 Kol klinket til og ble nummer 3 i BHK og fikk med seg det noe sure reserve CERTet. og en BIM juniorrosett. Men selv om han ble litt lei av å vente innimellom viste han seg fint . Dagens store høydepunkt var parklasse konkurransen. Egentlig hadde jeg meldt på Ani og Yade, men siden hun var høyløpsk og måtte kaste inn håndkleet bestemte jeg meg for å gå med Kol og Jedi. De var så utrolig flinke begge to, og travet pent ved siden av hverandre uten noe særlig tull. De ble til og med belønnet med en BIS2 plassering. Kjempemoro!!
0 Comments
![]() Da var det tid for oppsummeringen av konkurranseåret 2012. Og de offisielle resultatene fra Norsk Pinscherklubb sin Årets Hund kåring er klare. Jeg må innrømme at jeg hadde en liten idé om hvordan resultatene kom til å se ut, jeg har forsøkt å holde meg oppdatert på de hundene som har gjort det godt gjennom året slik at det ikke skulle komme noen store overraskelser. Men så skulle det vise seg at når det gjaldt årets utstillingshund for de voksne så skulle det være romjulsutstillingen som slo fast de 3 øverste plassene på listen. Og siden Ani klinket til og fikk med seg en gruppeplassering der trakk han også det lengste strået i årskonkurransen. For tredje - 3!! - året på rad ble han ÅRETS UTSTILLINGS DVERGPINSCHER. Jeg er så vanvittig stolt av lille gutten min. Ani var for første gang i år også meldt på i konkurransen om Årets Avlshund. Der gjorde han det også supert. med en 3. plass, kun slått av sin mor Corza som ble Årets Avlstispe 2012 og sin far Topic som ble Årets Avlshund 2012. Det er familien sin det! Og om ikke dett var nok så klatret Ani helt opp på en 3. plass på Årets Agilityhund listen også, enda så lite vi har trent og konkurrert det i år. Vi skal prøve å komme sterkere tilbake nå i 2013. Og så var det Kol da, vår lille overraskelse. Lille tøysegutten til mor som klarte å klatre helt opp på toppen av pallen i Årets Dvergpinschervalp 2012. Utrolig moro! Blir veldig spennende å se om han kan klare å få med seg noen CERT etterhvert når han får grodd seg litt til i kroppen. Men enn så lenge får vi leve på den utrolige suksessen han har hatt i valperingen! Tenk at jeg fikk to vinnerer i 2012, det er nesten så det ikke skulle gå an.. men når sant skal siees så har vi lagt ned mye tid, penger og utrolig mange kilometere i det året som gikk. :) Ani sine avkom gjorde det også veldig bra i utstillingsringen i 2012. Den som gjorde det aller aller best er vel ingen stor overraskelse. Luke pustet sin far i nakken siste halvdel av året, og endte på en 2. plass på listen noen usle poeng bak sin far. Dette var nok siste året Ani klarer å holde unna for sin sønn, men så er det jo også den veien vi ønsker avlen skal gå! Jeg er utrolig stolt av dere Marte og Luke, og ønsker dere masse masse lykke til i dette året! Luke sin søster Tanja har også hatt et supert utstillingsår, en 7. plass på Årets Hund listen og en 3. plass blandt tispene står det respekt av! Dere har vært kjempeflinke Mona, og jeg gleder meg til fortsettelsen! :) Lille Jedi til Aud og Hilde har fått prøve seg på noen valpeshow og gjorde det supert. med 1 x 2 BTK, 2 x BIM, 1 x BIR og 1 x BIG 3 klatret hun inn på en 14. plass på årets valp listen. Og med den ene utstillingen hun rakk å få med seg i juniorklasse i 2012 klarte jammen hun også å klatre inn på Årets Hund listen på en 30. plass! Dette er en frøken jeg virkelig gleder meg til å følge videre! Tusen takk til alle dommere for at de setter like stor pris på våre vakre hunder som det vi gjør!! ![]() Det nærmet seg nyttårsaften med stormskritt og jeg hadde bestemt meg for at vi skulle søke dekning på Løvheim dette året. Her hvor vi bor er det så veldig store vinduer og mye rakettsmell. Ute på landet er i alle fall de fleste smellene litt på avstand. Vi hadde invitert med oss Hege og Milo og benket oss på kjøkkenet med mengder av god mat og kake. Milo hadde tatt med seg buret sitt, til stor glede for mine to gutter som stjal det så fort det bød deg muligheter. Ani ble redd rakettene for 2 år siden og har ikke vært noe trygg med all smellingen etter det, så jeg var veldig spent på om hans reaksjoner skulle smitte over på Kol som ikke hadde opplevd dette før. Ani brukte mye av ettermiddagen og første delen av kvelden til å boffe på tyvstartede raketter. Men da det virkelig var tid for oppskyting virket det som om han var lei hele greia og la seg for å sove. Kol skjønte ikke helt hva det ble bjeffet på, men hang seg på fra tid til annen. Da det derimot smalt som verst hadde han kastet inn håndkledet og rigget seg til i buret til Milo. Bildet er tatt 00.02 og viser en heller avslappet liten hund <3 Da gjenstår det bare å ønske alle godt nyttår! Og så krysser vi fingrene for at det nye året blir minst like fint som det forrige. Første post på programmet er Kol sin 1 års dag 8. januar... |
Dogs and everyday..
Archives
August 2015
Categories
All
|