Ferien min rusler mot slutten, eller rusler og rusler.. Syntes tiden bare har blitt borte mellom fingrene på meg, men den store finalehelgen gjenstår fortsatt :) I ettermiddag var jeg og gutta en tur på Eik for å hente lille Jedi frøkna som har fått den tvilsomme ære av å være med oss på biltur..

I morgen formiddag fyller vi den nyopprustede bilen til Elisabeth med hunder og triller i vei sørover og vestover. NKK Rogaland "Here We Come"! Resultatmessig har jeg ikke de helt store forventningene når det gjelder Ani. Begge dommernne har vi stillt  for relativt nylig, og begge gangene havnet bak Ani sin vakre sønn Luke. Men om vi ikke stiller så er det noen andre som blir nummer 2 og det skal vi ikke ha noe av ;) Så lenge seieren forblir i familien kan man ikke klage så veldig mye! Hvordan det kommer til å gå med Kol er ikke godt å si, Lucky, hans sterkeste konkurrent har valgt å bli hjemme, så da gjenstår det å se hvordan konkurransen er. Lille Jedi har aldri vært i utstillingsringen før, men en gang må jo være den første..

Vi skal i alle fall kjempe som best vi kan i ringen alle 4 av oss, så får vi ta det derifra :) Kryss fingrene for oss da!

Torsdag for snart halvannen uke siden reiste Ani til Luxembourg for å prøve lykken der nede sammen med Bjørn Erling. Lørdag morgen reiste Kol til det glade Sørlandet sammen med mamma og pappa, og søndag morgen reiste Benedicte og jeg til Hellas. Så her var det full logistikktabell kan man si..  Ani kom seg vel frem til Luxembourg, Kol syntes Sørlandet var helt greit, og vårt fly landet akkurat der det skulle og når det skulle! På bussen på vei til Athen ringte Bjørn Erling for å fortelle at Ani hadde vunnet klinket til med å bli beste hannhund med CERT og CACIB, og dermed ble han også Champion av Luxembourg!!!! Hurra!! Kjempemoro at det gikk på første forsøk!! Så da hadde vi litt ekstra grunn til å feire når vi var fremme.  Ferien gikk som en røyk, sånn som ferier gjerne gjør, og med noen telefoner hjem for å høre at alt stod bra til med gutta var det ingen ting å klage på.  Men selv om ferier er aldri så fine er det godt å komme hjem til gutta igjen <3 Ani var så glad når jeg kom at en skulle tro han ikke hadde fått hverken mat eller kos på en uke...