|
|
Noziro's Red Champion
Verdens beste Lex’en min.
Lex var min første dvergpinscher. Han ble født i Bergen i slutten av mai 2007. Det var egentlig litt tilfeldig at han ble min, men jeg er veldig glad for at det ble sånn, selv om han gikk bort så alt for fort. Lex var en fin gutt, og vi reiste på utstillinger. Resultatmessig så gikk det både opp og ned, mest ned i grunn.. Lex var ”på den større siden”, altså nærmere 33 cm, og så syntes han at han var så kjekk og stram når han stod på tå når han ble målt.. ;) Og så skal jeg vel ikke skryte på meg at han var nettopp kvadratisk, eller ditt eller datt. Men med 2 CERT, og en 3 BHK på Pinscherspesialen var han uansett best i verden!
Vi gikk over til å trene triksing og agility, dette var mer Lex sin greie! Hadde han hatt en mamma som hadde pittelitt mer rytme så kunne han nok gjort det skarpt innen freestyle, men det ble altså agility som ble satsningen. Lex var virkelig flink, og vi krabbet oppover i klassene. Siste sommeren til Lex rykket vi opp til klasse 3 i hopp, og vi manglet kun det siste nappet i AG, og det var så rett rundt hjørnet som det var mulig å komme.
Dessverre så hadde Lex store problemer med udefinerte ryggsmerter, det siste året han levde hadde han mer eller mindre vondt hele tiden. Ingen ting var uprøvd, men det viste seg å være vanskelig å finne en måte å reparere ham på. Spesielt om vinteren var han mye plaget. Jeg ble derfor nødt til å ta den tunge avgjørelsen å la han slippe høsten 2011.
Men selv om tiden ble så altfor kort med Lex’en min, så har jeg lært så mye, og har så mye mer kunnskap å ta med meg videre både i utstillingsringen, på agilitybanen og ikke minst kunnskap om hund generelt og dvergpinscher spesielt.
Jeg savner deg vennen min <3
Lex var min første dvergpinscher. Han ble født i Bergen i slutten av mai 2007. Det var egentlig litt tilfeldig at han ble min, men jeg er veldig glad for at det ble sånn, selv om han gikk bort så alt for fort. Lex var en fin gutt, og vi reiste på utstillinger. Resultatmessig så gikk det både opp og ned, mest ned i grunn.. Lex var ”på den større siden”, altså nærmere 33 cm, og så syntes han at han var så kjekk og stram når han stod på tå når han ble målt.. ;) Og så skal jeg vel ikke skryte på meg at han var nettopp kvadratisk, eller ditt eller datt. Men med 2 CERT, og en 3 BHK på Pinscherspesialen var han uansett best i verden!
Vi gikk over til å trene triksing og agility, dette var mer Lex sin greie! Hadde han hatt en mamma som hadde pittelitt mer rytme så kunne han nok gjort det skarpt innen freestyle, men det ble altså agility som ble satsningen. Lex var virkelig flink, og vi krabbet oppover i klassene. Siste sommeren til Lex rykket vi opp til klasse 3 i hopp, og vi manglet kun det siste nappet i AG, og det var så rett rundt hjørnet som det var mulig å komme.
Dessverre så hadde Lex store problemer med udefinerte ryggsmerter, det siste året han levde hadde han mer eller mindre vondt hele tiden. Ingen ting var uprøvd, men det viste seg å være vanskelig å finne en måte å reparere ham på. Spesielt om vinteren var han mye plaget. Jeg ble derfor nødt til å ta den tunge avgjørelsen å la han slippe høsten 2011.
Men selv om tiden ble så altfor kort med Lex’en min, så har jeg lært så mye, og har så mye mer kunnskap å ta med meg videre både i utstillingsringen, på agilitybanen og ikke minst kunnskap om hund generelt og dvergpinscher spesielt.
Jeg savner deg vennen min <3
